På et gårdstun på Ask på Ringerike sitter Anne Berte Lerberg. I venstre hånd holder hun det foreløpig siste av bunkevis med dokumenter i en sak som handler om ringerikspoteten, potetsorten som skal omtales med stor forbokstav hvis seks offensive ringeriksbønder får det som de ønsker. I over to år har deltakerne i Ringerikspotet BA arbeidet målbevisst for at delikatessen, som allerede behandles etter alle kokekunstens regler på de fineste restauranter i Oslo, også formelt skal bli like eksklusiv som ekte Champagne, Parmaskinke og Ringerikserter.

16. april 2003 mottok Matmerk den formelle søknaden fra Ringerikspotet BA om beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Etter to måneder kom det beskjed om at søknaden hadde noen formelle mangler. Etter en lengre prosess ble saken endelig sendt ut på høring 29. mars 2004. 12. august 2005 var utsiktene for en snarlig avgjørelse ennå små.

Sponheims baby

Etableringen av et beskyttede betegnelser for norsk mat ble i sin tid omtalt som landbruksminister Lars Sponheims (V) gave til landbruket.

"Satsingen på merkeordningen er en viktig strategi for å sikre et bedre og større matmangfold på det norske markedet. Et mangfold som er basert på sterke lokale tradisjoner og særegne kvaliteter, og som skal gi grobunn for lokal verdiskaping og optimisme" heter det på hjemmesidene til Matmerk.

Ved hjelp av småskalaproduksjon av nisjeprodukter skal bøndene få en kjærkommen ekstrainntekt. Kravene til produktene er etter samme lest som i EU. Godkjente produkter blir juridisk beskyttet på linje med Champagne og Cognac, som kun kan produserer i sine respektive franske regioner. Alt annet er en billig kopi.

Det er den formelle eksklusiviteten som Anne Berte Lerberg, oldebarnet til Jens Aabel som i sin tid "oppdaget" og begynte å dyrke poteten på Ringerike, ønsker å gi ringerikspoteten.

– Det selges altfor mye ringerikspotet av dårlig kvalitet. Dette er med på å rive ned grunnlaget for inntjening på potetsorten, mener hun.

Forløperen til Ringerikspotet BA, Ringerikspotetdyrkerlaget ble derfor etablert i 1998.

Matmerk tok kontakt med organisasjonen i 2002 fordi de mente ringerikspoteten var godt egnet for å få opprinnelsesmerke. Etter flere møter gikk søknaden av gårde 16. april 2003. En viktig del av formålet var å gjøre prosjektet til en næringsinntekt for flere potetdyrkere på Ringerike enn de seks som er med i dag.

Alt vel så langt.

Men så var det dette med byråkratiet.

– De antydet en saksbehandling på seks måneder, forteller Lerberg.

Det har nå gått 23 måneder. Om en måned er det innhøsting av årets avling. Den vil foregå uten at merket er på plass.

Norgesgruppen

Anne Berte Lerberg viser oss inn i sorterings-og pakkerommet, inne i en rød fjøsbygning på den staselige gården. Inne i mørket står den nye sorterings- og pakkemaskinen og venter på at innhøstingen skal starte. 450.000 kroner kostet herligheten som ble kjøpt brukt fra Danmark i vår. Det skal foran årets innhøsting bygges en 30 meter lang leider fra et lagerrom hvor potetene skal leveres etter innhøsting, til maskinen.

– Denne pakker 15 til 20 poser per minutt ferdig lukt opp og sydd igjen, forteller Petter Kopstad, mannen på gården.

På tross av manglende opprinnelsesmerke har Ringerikspotet BA klart å oppnå en god og viktig dialog med grossisten Bama og de kvalitetssikrede potene fra Ringerike har fått hylleplass i Norgesgruppens forretninger på Østlandet.

– Hadde det ikke vært for dem, hadde vi ikke hatt mulighet til å fortsette med arbeidet vi har satt i gang, sier Lerberg.

I høst skal 100 tonn poteter pakkes i lokalene på Ask. Det tilsvarer en omsetning på cirka én million kroner. Med et opprinnelsesmerke vil bøndene trolig kunne ta en noe høyere pris enn de ti kronene de får per kilo i høst.

– Vi burde hatt en høyere pris allerede, for vi sorterer som om vi skulle hatt merket, sier Lerberg.

– Har dere nok omsetning til å få et overskudd?

– Vi har et lite overskudd. Men vi har vært forsiktige med hva vi gjør. I fjor tok vi ut svært lav produsentpris, fordi vi ville være på den sikre siden. Men vitsen er jo at vi skal kunne få litt mer betalt, sier hun.

En av denne augusts måneds sjeldne soldager lyser opp Anne Berte Lerbergs lett gjenkjennelige krøller. Og et lett solbrunt ansikt gløder energisk når hun snakker om saken. For hun har ikke gitt opp troen på at drømmen om et opprinnelsesmerke skal kunne bli en realitet.

Brette opp ermene

– Vi sitter ikke her og surmuler selv om det går lang tid, sier hun og tar en kaffesvøl.

– Hadde dere gått i gang med dette prosjektet hvis dere hadde visst hvor lang tid dette skulle ta?

– Det vet jeg sannelig ikke. Det å kunne klare å holde på samholdet, når det er så mange problemer, det er ikke lett.

– Men vi tenkte at farsken heller, de der byråkratene, de skal ikke få ta knekken på oss. Og nå holder vi veldig tett sammen og arbeider godt, sier hun.

Men hun er skuffet over oppfølgingen fra det offentlige.

– Jeg synes det er dårlig at Mattilsynet ikke kan gi en tilbakemelding angående søknaden når dette tross alt tar så veldig lang tid. En liten orientering hadde holdt. Vi leker jo ikke butikk, sier Lerberg.

Hun peker på at de har måttet investere i tilfelle de skulle få merket i fjor høst, som de ble antydet.

– Det hadde ikke nyttet å stå i hver sin åker med en liten pose å fylle oppi for hånd. Det er dette noen tydeligvis ikke klarer å forstå, sier hun.

– Tror du det ligger andre ting bak det faktum at dette har tatt så lang tid?

– Det må sitte noen et eller annet sted som egentlig ikke skjønner hva ordningen med opprinnelsesmerke går ut på. Noen som mener at man ikke kan ha en ordning som utelukker andre produsenter, sier hun.

– Består Ringerikspotet BA hvis dere ikke får opprinnelsesmerket?

– Ja. Vi har allerede innarbeidet et firma og er over de verste barnesykdommene. Dette er vi innstilt på, sier hun.

– Hva med å søke om et merke som ikke er fullt så strengt?

– Vi har faktisk blitt spurt om vi ville søke om beskyttet geografisk betegnelse i stedet for. Da ville vi med andre søkt om "Ringerikspoteter fra Ringerike". Hva hadde vært eksklusivt med å markedsføre "Champagne fra Champagne"? spør hun.

Førstkommende torsdag er Ringerikspotet BA representert på Egertorget matfestival i Hokksund. Kanskje blir det en anledning til å drøfte opprinnelsesmerke med mannen som "fødte" babyen. Festivalen åpnes av landbruksministeren Lars Sponheim.