Landbruks- og matdepartementet avslår klagen vår.
Vi er skuffet over vedtaket fordi det innebærer at ringerikspoteter kan dyrkes hvor som helst og selges som Ringerikspoteter.
Intensjonen med ordningen er blant annet  at en skal sikre produktene mot etterligninger slik  at forbrukeren skal vite hva hun kjøper.
Formålet med søknaden vår om Beskyttet opprinnelsesbetegnelse var nettopp å sikre at potetens omdømme og kvalitet ble ivaretatt gjennom å beholde dyrkingen her på Ringerike.

Det vi kan glede oss over i dette vedtaket er at LMD , i motsetning til Mattilsynet,
mener vi oppfyller alle kravene for å få en Beskyttet opprinnelsesbetegnelse, §5.
”Landbruks- og matdepartementet konkluderer med at de generelle vilkårene som finnes i forskriftens §5 er oppfylt”

1. Betegnelsen må angi navnet på et bestemt område eller et bestemt sted
2. Næringsmidlet må ha sin opprinnelse i dette området
3. Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre kjennetegn må hovedsakelig  eller fullstendig kunne tilskrives områdets eller stedets geografiske miljø med dets naturbetingede eller menneskelige faktorer
4. Næringsmidlet må være endelig produsert, bearbeidet og foredlet i dette området

Vi oppfyller de strengeste kravene i ordningen, og det er vi stolte av.

Klagen avvises med begrunnelsen at Ringerikspotet er en sort, og en sort kan ikke beskyttes,§8.

Dette er en juridisk vurdering, og etter vår mening også en politisk avgjørelse.
Man har valgt en løsning som åpner for et ” ja takk begge deler”.
Det åpnes for at vi kan søke om beskyttelse av produktet ” Ringerikspotet fra Ringerike” samtidig som poteten kan produseres andre steder. Slik unngår man  problemer med  at andre dyrkere må legge ned sin produksjon og finne andre alternativer.
Landbruks- og matministeren kommenterer  avslaget på departementets hjemmesider. Han ønsker ikke at det gis enerett til dyrking av en sort til personer bosatt innenfor et geografisk område. Han hevder at konsekvensene ved å gi enerett på dyrking  er store , og sammenligner  med å ha patent på sorten.
Det virker som om han ikke har forstått at man ved å innføre denne ordningen faktisk  er nødt til å ekskludere områder og dyrkere, og at dette skal danne grunnlag for et blomstrende mangfold av kvalitetsprodukter i norsk landbruk.