Under den andre verdenskrig ble det knapt med mat i hele landet og fokus ble lagt på å produsere mest mulig til en sultende befolkning.

Ringerikspoteten gav liten avling og ble av den grunn produsert i mindre omfang enn før.  Potetproduksjonen økte veldig, og var med på å mette mange som ellers ville ha gått sultne.  Til og med i Slotts-parken ble det dyrket poteter, så alle arealer ble tatt i bruk.

Skrivergården Vaker hadde som mange andre gårder fast torvplass i Hønefoss.  Det vil si de stod i sesongen to dager i uka på søndre torv og en dag på nordre torv.  En dag på høsten i 1944 hadde de et nesten fullt lastebillass som skulle selges til de som hadde rasjonerings-merker på poteter.
Mens de stod der med mange kjøpere av Magnum Bonumpoter, Ringeriks- og andre sorter, kom det rykter om at poteter og grønnsaker  skulle rekvireres til  de tyske styrkene.

Osmund Riis Strøm fikk da kundene til å ta hver sin sekk uten å betale,  og i løpet av noen minutter var hele lastebilen tom.  Potetene ble midlertidig gjemt vekk i portrom og hus i nærheten.  De tyske styresmaktene fikk ikke så mye som en potet !
Oppgjør for poteter kom fra de forskjelligste mennesker i flere uker etterpå og de fikk betalt for alt sammen. Ærligheten blant folk var stor.

Neste