Fra 1935 ser det ut at dyrkingen av Ringerikspoteter får et stort oppsving. Grunnen til dette er organisering av Ringerike potetsalgslag.

Dette laget måtte hatt stor tilslutning for allerede året etter var det over 70 medlemmer.
Laget som da var det eneste i Norge, skulle bare arbeide med å markedsføre og selge Ringerikspoteter.  Dessverre har det ikke vært mulig å finne igjen protokollen fra laget, men en god del er skrevet om laget i Ringerikes Blad og  i Gartner-hallens jubileumsbok fra 1980.  Laget fikk etter hvert samarbeide med Gartnerhallen og solgte potetene på søndre deler av Østlandet og i Bergen. I 1939 ble over 120 000 kg solgt gjennom laget.
Salgslaget ser ikke ut til å ha vært i virksomhet lenger enn til 1940.

I trettiåra var det ikke mange som hadde lastebil på gårdene.  Potetene ble derfor transportert på innleid bil til Oslo.  En av de som hentet inn og kjørte mye Ringerikspoteter inn til Oslo var Jens Aabel.  Han kjørte inn med "stor Chevrolet lastebil" som den gang tok 3 tonn.

I en utredning fra Landbruks-departementets potetkomitè fra 1935 står det følgende om Ringerikspoteten:
"Ringerikspoteten dyrkes vesentlig for salg på Oslo-markedet, og har en avgrenset kundekrets særlig blant de noe bedrestillede familier."

I Landbruksdepartementets småskrift nr. 24  fra 1938 er tonen noe annen der står det:
- Ringeriks, små runde mørkerøde knoller med gult kjøtt og stort tørrstoffinnhold. Gir liten avling, men regnes å stå over andre i mategenskaper og kan derfor betales bedre enn andre slag.

Neste